1. Under drift kommer olje-vannblandingen inn i primærrørledningsfilteret under en trykkforskjell, hvor store partikkelformige urenheter fjernes. Den pumpes deretter inn i dispergeringsenheten via en innløpsmembranpumpe (denne pumpen er unødvendig hvis tyngdekrafttilførsel eller tilstrekkelig trykkhøyde er tilgjengelig), for å sikre at væsken som skal behandles er jevnt fordelt.
2. Den dispergerte væsken kommer inn i saktestrømpermeatoren og trenger gradvis utover. Når blandingen flyter sakte, fører forskjellen i tetthet til at oljemolekylklynger stiger og vannmolekylklynger synker. Drevet av Brownsk bevegelse beveger små oljedråper seg tilfeldig; de er blokkert fra å bevege seg nedover av hydrofilt/oleofobt materiale, mens bevegelse oppover fører dem til en fin-dråpefangstenhet hvor de danner klynger og stiger raskt. En koalescer samler deretter disse stigende dråpene på toppen av olje-vann-separatoren.
3. Den separerte oljen strømmer ut gjennom oljeutløpsventilen som er plassert på toppen.
4. Når vannivået når høynivåmerket, oppdager en sensor tilstedeværelsen av vann, og utløser magnetventilen til å åpne og slippe ut vannet fra separatoren.
5. Hvis vannet krever avansert behandling for å oppfylle nasjonale utslippsstandarder, ledes vannet som skilles ut av olje-vann-separatoren inn i et vannrensefilter.
6. Vannrenseren inneholder modifisert fibermateriale som er i stand til å fjerne gjenværende fine oljedråper, samt suspenderte faste stoffer og små partikkelformige urenheter.
7. Når differensialtrykket i vannrenseren blir for stort, kan en tilbakespyling utføres for å skylle bort urenheter og andre stoffer som er adsorbert på fibermaterialet, slik at det kan gjenbrukes.
